Å vokse opp med en kultur hjemme og en annen kultur utenfor hjemmet kan være en utfordring og en påkjennelse for mange unge. I dag er det svært mange som innvandrer til andre land, og som må prøve å tilpasse seg det nye samfunnet og den nye kulturen. Dette er ikke like litt for alle, og for foreldregenerasjonen, de som kom hit fra et annet land, kan det være vanskelig å bli helt inkludert i et nytt samfunn, og de vil som regel beholde språk og kultur i hjemmet, noe det kan jo fungere for dem, da det er såpass stor kulturforskjell mellom nordmenn og pakistanere. De har kanskje sin vennekrets blant mennesker med samme bakgrunn som dem selv, og trenger ikke å ”blande seg” for mye borti den norske kulturen. Problemet blir større for barna deres, som må gå på norsk skole, snakker norsk, og har norske venner. Hvis de da snakker et annet språk hjemme, og har helt andre verdier hjemme, kan det krasje med de norske verdiene som er utenfor hjemmet. Dermed kan det bli vanskelig å prøve å kombinere familieliv og det livet man har som norsk ungdom. Det kan være vanskelig å prøve å gli inn i det norske samfunnet, samtidig som man skal oppfylle foreldrenes krav om å beholde sine tradisjonelle verdier fra deres kultur.
Filmen ”east is east” illustrerer dette godt. Filmen handler om en pakistansk mann som kom til england, og giftet seg med en engelsk kvinne. De fikk mange barn sammen, og de levde som normale engelske ungdommer. Men hjemme tvang faren dem til å snakke pakistansk og å leve etter de muslimske reglene. De måtte omskjæres, gå i moskeen, og de ble giftet bort med andre pakistanske jenter. Mens faren insisterte på at de var pakistanske, sa ungdommene selv at de var engelske, og ikke pakistansk. Faren som tydeligvis var ganske overfladisk og ignorant, hadde ikke vurdert at de kanskje ikke følte seg som pakistanere.
Slik er det mange som har det i dagens samfunn, rundt i hele verden. Unge mennesker sliter med å finne sin identitet. Er man norsk eller somalisk, er man engelsk eller pakistansk, amerikansk eller indisk? Mange går livet ut med usikkerhet rundt sin egen identitet, og sin egen kulturtilhørelse. Det ”å velge” hvilken kultur man vil ha, det kan bli vanskelig. Ser man det utifra et etnosentrisk perspektiv, vil man kanskje si at den vestlige kulturen og de vestlige verdiene er bedre enn de østlige. Men så klart stemmer ikke det. noen opplever å reise til foreldrenes hjemland, og syns det er og fint å være der.
Foruten en uklar identitet, gir det også mange flere utfordringer med å være tokulturell. For eksempel er tvangsekteskap og omskjæring et problem blant jenter med utenlandske foreldre. Jenter blir tatt med tilbake til hjemlandet, der foreldrene allerede har funnet en partner til datteren.
Det å være tokulturell er ingen enkel sak. Det fører med seg mange problemer og vanskelige situasjoner. Men for noen har det vært en styrke ved å være flerkulturell. Det gir innsikt, og det gir en bedre forståelse av flere kulturer, man kan flere språk, og man blir åpen for andre kulturer. Dessuten kan det være med på å styrke identitesfølelsen i stedet for å gjøre den uklar. Det kan gjøre at man må granske seg selv, og virkelig finner ut av hvem man er.
kilder: http://www.dagbladet.no/2009/03/30/nyheter/den_ene/unicef/barn/5538109/
kopihefte; utdrag fra Thomas Hylland Eriksen: flerkulturell forståelse (1997)
kap. 3 "interkulturell kommunikasjon" læreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)
bilde: http://ganananforumsg.files.wordpress.com/2007/03/130262190_09c9a16e91.jpg
www.google.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar