Fahrenheit 911

Michael Moore er en kontroversiell filmskaper, kjent for sin svært samfunnskritiske vinkling i filmene sine. i Farenheit 911 ser han med kritisk syn på Georg W. Bush' presidentskap gjennom to perioder, og hans håndtering av situasjonen etter 11. september. Hans budskap i filmen er at bush-administrasjonen gikk til krig mot irak, ikke på begrunnelse av terroraksjonen 11.september. Det, mener han, ble kun et endelig påskudd for Bush til å kunne gå til krig. Han vil få frem at det i stor grad handlet om egen vinning og opprettholdelse av samfunnstrukturen ved å bruke frykt for kontrollere befolkningen, som det blir nevnt i slutten av filmen.


Moore har brukt en rekke virkemidler i filmen, for å få fram sin mening om saken. en viktig del er klippingen av filmen. Den er satt sammen av veldig mange ulike klipp, tatt ut av sin kontekst og satt inn i filmen slik at det passer inn i filmens budskap. Dette gjør at filmskaperen har ganske mye makt, for ved å ta klipp ut av sin egentlige kontekst, manipulerer han virkeligheten, og gjør det lett for mottakere å tro at det er slik, mens det kanskje i virkeligheten kan forstås helt annerledes, om det ble satt til sin rette sammenheng.
et eksempel er da hvordan Bush blir framstilt. Bush kommer med mange replikker og kommentarer som er tatt ut av sammenheng og satt inn i filmen. Klipp fra intervjuer er nøye valgt ut for å passe inn i denne filmens budskap, og gi det inntrykket av Bush, som filskaperen selv har. I tillegg er klippene av Bush som spiller golf, reiser på ferie og møter de afganske lederne farget av en musikk som står i kontrast til bakgrunnsmusikken i resten av filmen. På denne måten tydeliggjør han et inntrykk av at Bush ikke tok ordentlig ansvar som president, og i det hele tatt ikke har så god kontroll over situasjonen.

For å få fram sitt buskap tar Moore ibruk ulike appellformer. Jeg vil si at han både bruker etos, patos og logos. Etos betyr å spille på avsender. Det brukes sitater fra høytstående politikere med god faglig kompetanse, integritet og troverdighet og vi får innspill fra sivile som kommer med triste historier og som virker som gode, autentiske mennesker. I tillegg ønsker også Michael Moore å gi et inntrykk av at han selv har kunnskaper og erfaring, god moral og oppriktighet.

Patos spiller på følelser, og er en kraftfullt virkemiddel for å påvirke våre meninger og ståsted. I filmen møter vi pårørende til ofrene etter flykrasjet og etter Irak-krigen. Historier om en ektefelle som ikke lenger ser en mening med livet, og en mor som forteller om tilliten hun mistet til Bush etter at sønnen døde i krigen, skaper klumper i halsen hos seerne. dette er med på å få med seg seerne, og få de til å ta et parti, og man vil jo da naturlig sympaatisere med de fattige, de svake og de sørgende.

Logos er den appellformen som faktisk fokuserer på saken. Siden dette er en dokumentar, blir vi selvfølgelig servert en god del fakta. Det man nok bør vurdere, er måten fakta blir presentert på, og hvorvidt alle detaljer er rene fakta. Det er viktig i en slik dokumentar å ha ett litt kritisk syn på hva som blir presantert.

det kan diskuteres hvorvidt dette virkelig er en dokumentar, siden den helt klart har tatt en side i saken, og filmen er klippet slik at mottakeren nesten blir manipulert til å ta samme parti. den dyktige klippingen, og bruken av musikk underbygger hele tiden det samme budskapet. Dermed kan det være vanskelig å kategorisere dette som en dokumentar, siden det helt klart har personelige meninger i bunnen, og er manipulert til de grader for å få fram disse meningene. Man må ha et kritisk syn i bakhodet hele tiden mens man ser denne filmen. Man kan ikke svelge alt man får servert.

"Evig solskinn i et plettfritt sinn"

"Evig solskinn i et plettfritt sinn" er en film av Michel Gondry, og den kom i 2004.
filmen handler om Clementinge og joel som forelsker seg. men så sletter Clementine han fra minnet sitt etter et ganske turbulent kjærlighetsliv, som til slutt ikke så ut til å fungere. Når Joel finner ut at hun lenger ikke husker hvem han er, blir hans så knust at han ikke ser noen annen utvei enn å gjøre akkurat det sammen, nemlig slette henne fra sitt eget minne. Under prosessen med å slette minnene han har om henne, går vi inn i hodet til Joel, og får hele historien om de to, i baklengs rekkefølge, så det starter med toden like før de slo opp, og slutter med hvordan de møttes. Når vi ser det som skjer inne i hodet hans, er det veldig surrealsitisk, det som skjer, som en drøm, eller slik det er i tankene til en person.

historien starter på slutten, og går fram og tilbake i tid, og går mellom den virkelige verden og det som skjer inne i hodet til joel. Det er ikke før filmen er ferdig, og du har fått tenkt deg litt om at du får et lite "aah" og skjønner hele greia med filmen. og da vil man gjerne se den en gang til, og det kan være nyttig, for siden filmen var såpass forvirende får man garantert med seg mer, og kan "nyte" filmen litt mer andre gangen man ser den. når det er sagt, så er det noe av sjarmen til filmen at man må tenke litt mer når man ser den. det er en liten hjernetrimmer i motsetning til de fleste romantiske komedier nå for tida. det skjer et tydelig sjangerbrudd i filmen, for når vi ser starten , tenker vi automatisk at "greit det er en romantisk komedie, de blir forelska, det oppstår problemer men de få hverandre til slutt, og happy ending og alt det der." men plutselig tar filmen en vending, og vi føler at vi ikke henger med. dette skjer når joel kommer gråtende hjem og foteller at Clementie ikke visste hvem han var. så filmen svarer ikke til de forventningene vi har.
I filmen er det metakommunikasjon. Dette betyr at de prater om det som skjer. Her prater Joel og Clementine om hva de skal gjøre for at minnene ikke skal bli slettet. De sitter for eksempel i sofaen og prater om hvordan de skal gjemme seg.

det var en veldig bra film, som til tross for at den er litt forvirrende, og bryter fullstendig med forventningene våre, var spennende og veldig fin.

kommunikative funksjoner

Hans Bauge bruker mye kroppsbevegelse og han viser mye følelser når han snakker. i debatten skriker han og hisser seg opp, noe som gjør at folk ikke tar han seriøst. Allerede i starten av klippet så sitter han med knyttnevene sine, og veiver i lufta. Dette viser at selv om han ikke sier noe så er han veldig engasjert, og "hisser" seg opp allerde før han får ordet. Når han først får ordet blir det mer fokus på hvordan han formidler budskapet, altså ved å skrike, enn budskapet i seg selv. Han bruker derfor emotiv funksjon som er å "spille" på følelser og fokusere på avsender. Dette gjør at de rundt han ikke tar han på alvor, og en del ler av han. Og helt på slutten så sier den ene programlederen "Martin skal ut og reise igjen, og forhåpentligvis tar han med seg Bauge.". Dette viser at folk ikke tar han på alvor pga hans sterke bruk av emotiv funksjon.


Han bruker også litt konativ funksjon. Han prøver å overtale ved å argumentere at det ikke har vært noen andre vitner når de har sett noe utenomjordisk, og at de antageligvis bare har drømt. Men når han sier dette så er det også et eksempel på at han ikke er infromativ. Selv om han holder seg til saken så argumenterer han mer med hva han selv har erfart og hva han selv tror, enn å argumentere med ren fakta.

Mr.Bean

Jeg valgte å se på klippet av mr.Bean i kirka, og å se på mimikk, kroppsbevegelser, kroppskontakt og bruk av avstand og rom.

Handlingen i klippet går ut på at Mr.Bean er i en gudstjeneste, han er veldig trøtt, og blir enda trøttere av å høre på prekenen til presten. Han dupper av og sovner flere ganger. 

Når det gjelder mimikk, så er det helt tydelig at Mr.Bean kjeder seg.  Han ser opp i taket, og han ruller med øynene.
kroppsholdningen hans blir slappere og slappere, og han synker ned på benken i sovestilling. han prøver å skjule at han er trøtt, for han vil jo ikke bli oppfattet som respektløs osv. men det endrer bare med at hele situasjonen blir veldig komisk. den ikke-verbale kommunikasjonen hans utrykker jo respektløshet, men det er en ikke-intendert mening, for det er så klart ikke meningen å sovne. 
     
det sitter en mann attmed Mr.Bean, og han har et tydelig kroppspråk, og en tydelig mimikk. han signaliserer avsky, og han er sjokkert over at det går an å oppføre seg slik i en kirke.men samtidig prøver han å overse den plagsomme Mr.Bean. han ser en annen vei, og syns nok det hele er ganske pinlig.

når mr.Bean sovner, så faller han mot mannen på siden, og legger seg så å si i fanget hans. her overgår han er nærgrense, og det oppstår en ubehagelig situasjon for den andre mannen. han viser dette ved at han lener seg å langt vekk han klarer, samtidig som ansiktsutrykket hans viser avsky.

i dette tilfelle er hans ikke-verbale kommunikasjon helt avgjørende for hvordan vi oppfatter situasjonen. han kunne vært trøtt, men likevel sittet stille og ikke gjøre noe oppsiktsvekkende med mimikken eller kroppsspråk. da hadde vi neppe oppfattet situasjonen på lik måte. og ikke mist ville det ikke vært like komisk. og det er jo det som er poenget med denne videoen, den skal være komisk. og det er den, fordi måten han oppfører seg på , hans ikke-verbale kommunikasjon er så overdreven og utenkelig i den situasjonen han er i, altså i en kirke, under en gudstjeneste.

matkultur i bilder

                                     

Dette bildet vet jeg ikke hvem som har laget, eller når det er laget, men det ser ut som det skal forestille en gang på 16-1700-tallet kanskje … bildet viser to kvinner som forbereder mat, og vi ser enet stort mangfold av matvarer, som viser hva de spiste på denne plassen, på denne tida. Det er en del fugler, så antagelig var det en viktig matvare for dem. Det er både harer og ender og lignende , så jeg vil tippe at det er jegere som har stått for kjøttvarene. Vi ser at kvinnene står å forbereder maten, mens noen gamle menn sitter å tar en drink i bakgrunnen . det var jo vanlig før at kvinner sto for hushold, og mannen sanket mat. Slik var det kanskje her, selv om jeg heller tror de mennene er mer høytstående, i allefall han med den røde kappen. Mannen til venstre ser nokså bedrukken ut, så kanskje de ikke er velstående i det hele tatt … andre matvarer er grønnsaker og frukt, ost og brød. Det er tydelig at de hadde nok av variert mat.  

bilde: http://www.wga.hu/art/b/beuckela/kitchen.jpg

identitetskrise?

Å vokse opp med en kultur hjemme og en annen kultur utenfor hjemmet kan være en utfordring og en påkjennelse for mange unge. I dag er det svært mange som innvandrer til andre land, og som må prøve å tilpasse seg det nye samfunnet og den nye kulturen. Dette er ikke like litt for alle, og for foreldregenerasjonen, de som kom hit fra et annet land, kan det være vanskelig å bli helt inkludert i et nytt samfunn, og de vil som regel beholde språk og kultur i hjemmet, noe det kan jo fungere for dem, da det er såpass stor kulturforskjell mellom nordmenn og pakistanere. De har kanskje sin vennekrets blant mennesker med samme bakgrunn som dem selv, og trenger ikke å ”blande seg” for mye borti den norske kulturen. Problemet blir større for barna deres, som må gå på norsk skole, snakker norsk, og har norske venner. Hvis de da snakker et annet språk hjemme, og har helt andre verdier hjemme, kan det krasje med de norske verdiene som er utenfor hjemmet. Dermed kan det bli vanskelig å prøve å kombinere familieliv og det livet man har som norsk ungdom. Det kan være vanskelig å prøve å gli inn i det norske samfunnet, samtidig som man skal oppfylle foreldrenes krav om å beholde sine tradisjonelle verdier fra deres kultur. 
Filmen ”east is east” illustrerer dette godt. Filmen handler om en pakistansk mann som kom til england, og giftet seg med en engelsk kvinne. De fikk mange barn sammen, og de levde som normale engelske ungdommer. Men hjemme tvang faren dem til å snakke pakistansk og å leve etter de muslimske reglene. De måtte omskjæres, gå i moskeen, og de ble giftet bort med andre pakistanske jenter. Mens faren insisterte på at de var pakistanske, sa ungdommene selv at de var engelske, og ikke pakistansk. Faren som tydeligvis var ganske overfladisk og ignorant, hadde ikke vurdert at de kanskje ikke følte seg som pakistanere. 
Slik er det mange som har det i dagens samfunn, rundt i hele verden. Unge mennesker sliter med å finne sin identitet. Er man norsk eller somalisk, er man engelsk eller pakistansk, amerikansk eller indisk? Mange går livet ut med usikkerhet rundt sin egen identitet, og sin egen kulturtilhørelse. Det ”å velge” hvilken kultur man vil ha, det kan bli vanskelig. Ser man det utifra et etnosentrisk perspektiv, vil man kanskje si at den vestlige kulturen og de vestlige verdiene er bedre enn de østlige. Men så klart stemmer ikke det. noen opplever å reise til foreldrenes hjemland, og syns det er og fint å være der. 
Foruten en uklar identitet, gir det også mange flere utfordringer med å være tokulturell. For eksempel er tvangsekteskap og omskjæring et problem blant jenter med utenlandske foreldre. Jenter blir tatt med tilbake til hjemlandet, der foreldrene allerede har funnet en partner til datteren. 

Det å være tokulturell er ingen enkel sak. Det fører med seg mange problemer og vanskelige situasjoner. Men for noen har det vært en styrke ved å være flerkulturell. Det gir innsikt, og det gir en bedre forståelse av flere kulturer, man kan flere språk, og man blir åpen for andre kulturer. Dessuten kan det være med på å styrke identitesfølelsen i stedet for å gjøre den uklar. Det kan gjøre at man må granske seg selv, og virkelig finner ut av hvem man er. 

                                                                                       

kilder: http://www.dagbladet.no/2009/03/30/nyheter/den_ene/unicef/barn/5538109/

kopihefte; utdrag fra Thomas Hylland Eriksen: flerkulturell forståelse (1997) 
kap. 3 "interkulturell kommunikasjon" læreverk for programfaget Kommunikasjon og kultur (KK 1)

bilde:   http://ganananforumsg.files.wordpress.com/2007/03/130262190_09c9a16e91.jpg

              www.google.com

            

norsk kultur i 2009!

hva er egentlig norsk kultur i dag? Kan vi si at vi er ett bestemt folkeslag med en helt begrenset kultur? utifra utseende og levemåte, ville vi kunnet skille en amerikaner eller en tysker fra en nordmann, hvis man ser bort i fra språket?  hva er egentlig norsk kultur i dag?

Det er mange ting vi kan si er ”typisk norsk kultur”, for eksempel bunad, brunost, Edward Munch, Ibsen,ski, fjøsnissen osv. og det er jo viktige deler av den norske identiteten. En hver nordmann har vel vært på skitur en solrik påskedag, spist nistepakken sin og drukket kakao? man kan vel nesten si at man ikke er helt norsk før man har gjort nettopp dette? 

 

Så klart stemmer ikke det. For i dag er norsk kultur blitt så variert og mangfoldig at man vil nesten ikke kunne se store likheter med de forrige generasjoners kultur. For eksempel er det stor forskjell mellom en norsk 20-åring, som har kontakt med, og blir påvirket av mennesker over hele verden, og en gammel dame på 90 år, som kanskje aldri har vært utenlands, og som fortsatt kan huske da de første fargede menneskene kom til Norge. 

I dag er jo norge det vi kan kalle et flerkulturelt samfunn. Mennesker med forskjellige kulturbakgrunner er stappa sammen i vårt lille land, vi påvirker hverandre og vi lærer av hverandre, og norge blir en herlig cocktail av forskjellige kulturinnflytelser. Dermed blir det vanskeligere å prøve å finne noen fellestrekk, og noen særegenheter i norsk kultur i dag, enn det ville vært for 100 år siden. i dag har vi utallige kulturer og subkulturer. alt fra goth, til fotball og golf, til homofiles kultur, til somaliske innvandrere og samer i nordnorge! veriert er ordet! 

 

Norsk kultur i 2009 er så variert og mangfoldig at det er kan være vanskelig å se og beskrive alt som er i den, og samtidig fatte at det er ett og samme land vi snakker om. Vi har alt fra rotnorske bønder og fiskere, til innvandrere som bare har bodd i Norge noen få år, som har en så annerledes kultur, men samtidig er en del av det store og hele Norge. For jeg mener at selv om det i norge er så mange varierte kulturer og subkulturer, så er det alle disse kulturene, subkulturene og motkulturene til sammen som utgjør hele den norske kulturen til sammen i 2009!  

bilder fra: creativecommons.org